God støtte i det kliniske arbeidet

Hvilke fordeler kan KI gi leger?

Hvilke problemer kan KI faktisk bidra til å løse? Og hvilke risikoer ser fagfolkene? Diskusjonen foregår ofte på ledelsesnivå i organisasjoner, men løsningene vil til slutt påvirke det daglige arbeidet til helsepersonell som behandler pasienter og brukere.

Vi snakket med Jari Kankaanpää, overlege i nevrologi ved Seinäjoki sentralsykehus i det finske velferdsområdet Sør-Österbotten, om hvilke forventninger helsepersonell har til KI og på hvilke områder den kan være mest nyttig.

Kankaanpää beskriver det daglige arbeidet i klinikken:

«Vi bruker mye tid på å lete etter den samme informasjonen om og om igjen fordi den er spredt på forskjellige steder. KI kan automatisk samle denne informasjonen og tydelig vise hvilke kilder den kommer fra.»

Spesielt for pasienter med flere kroniske sykdommer kan det ta flere timer å gå gjennom alle relevante opplysninger - og selv da kan ikke klinikere være helt sikre på at all viktig informasjon er blitt vurdert.

Siden Kankaanpää også jobber deltid som dataanalytiker ved Seinäjoki sentralsykehus, ser han verdien av automatiske oppsummeringer:

«Mennesker kan gjøre feil. KI kan fremheve inkonsistenser og hjelpe oss med å sikre at ingenting viktig blir oversett.»

Gjør dokumentasjon lettere, ikke tyngre 

En stor del av arbeidet i helsetjenesten består av dokumentasjon. Kankaanpää mener KI kan hjelpe med dette:

«Hvis jeg skriver at en pasient har hypertensjon, kunne systemet automatisk legge det til som diagnose. Vi burde ikke måtte skrive den samme informasjonen flere ganger.»

Eksisterende informasjon kan også gjenbrukes mer effektivt, for eksempel ved utarbeidelse av erklæringer og henvisninger. Retningslinjer fra ulike organisasjoner og myndigheter vil kunne integreres tettere i dokumentasjonen, slik at viktige opplysninger registreres og formidles riktig og på et høyt faglig nivå allerede første gang. KI kan også bidra til å oppdage manglende opplysninger i henvisninger eller erklæringer.

Samtidig understreker Kankaanpää at prosessene må bli enklere:

«Det viktigste er at antallet steg vi må gjennom blir færre, ikke flere. Vi trenger ikke en ny Clippy – den gamle binders-assistenten i MS Windows - som dukker opp hvert femte sekund for å minne oss på ting.»

Styrket pasientsikkerhet

Arbeid i helsetjenesten innebærer ofte situasjoner der selv små feil kan bli en betydelig risiko. KI kan fungere som et ekstra sikkerhetslag ved å varsle om kritiske mangler.

Kankaanpää bruker tromboseprofylakse for sengeliggende pasienter som eksempel:

«Hvis medisinen ved et uhell ikke har blitt forskrevet, kan KI påpeke mangelen. Det er ikke systemet som er påtrengende, men det handler om pasientsikkerhet.»

Støtten kan også tilpasses fagpersonens erfaring. En medisinstudent kan få mer veiledning, mens en erfaren spesialist kan skjule varsler de ikke trenger.

Støtte diagnostikk, ikke erstatte legen

KI er på sitt beste når den fremhever viktige funn og støtter faglige beslutninger. I radiologi brukes KI allerede til å hjelpe med tolkning av røntgenbilder. I fremtiden kan KI for eksempel bidra ved å detektere funn som bør tilses raskt av radiologer, og dermed bidra til at pasientbehandlingen i enda større grad følger riktig hastegrad.

KI kan også hjelpe fagpersoner med å identifisere sjeldne sykdommer og fremskynde diagnostikken. I slike tilfeller kan mange ulike symptomer gjøre bildet uklart, noe som fører til flere konsultasjoner og undersøkelser. KI kan bidra til å gjenkjenne kombinasjoner av symptomer og funn på tvers av pasientens data og dermed forkorte diagnostikkprosessen.

Kankaanpää understreker samtidig at innsikt generert av KI må være enkel å verifisere i kildene, og at det endelige ansvaret for diagnose og behandling alltid må ligge hos legen.

Arbeidsmiljø – ikke bare effektivitet

Diskusjoner om KI i helsetjenesten handler ofte om effektivitet. Kankaanpää utfordrer dette fokuset og målemetodene bak det: Skal vi bare se på antall konsultasjoner og andre kvantitative mål, eller bør vi også vurdere mer kvalitativt hvilken betydning problemene som løses i en konsultasjon faktisk har?

«God KI gir kvalitet, ikke bare effektivitet. Automatisering kan redusere tidspress og stress, og gi mer tid til refleksjon og til gode møter med pasienter. Mitt håp er at KI kan støtte helsepersonell i å håndtere arbeidsmengde og arbeidstid, slik at tiden som er tilgjengelig kan brukes på oppgaver som faktisk betyr noe for både pasienten og legen,.» sier Kankaanpää.

Fagpersonenes stemme må få plass

Et tema som kom tydelig frem gjennom samtalen med Kankaanpää er at KI-løsninger ikke kan utvikles uten legene. En dårlig utformet løsning blir ikke brukt, mens gode løsninger oppstår gjennom reelt samarbeid.

«Et godt system kan bare bygges hvis fagfolk er involvert. Vi har klinisk kunnskap, og mange av oss har også teknisk kompetanse. Den bør tas i bruk,» understreker Kankaanpää. Det vil også være klokt å dele erfaringer på tvers av organisasjoner og unngå overlappende utviklingsarbeid.

Håpene helsepersonell har til KI er ganske konkrete: Færre rutineoppgaver, smidigere dokumentasjon, bedre pasientsikkerhet og mer tid til å tenke.

«Fjern unødvendige steg og løft frem den viktigste informasjonen. Det er der KI hører hjemme,» avslutter Kankaanpää.

Foto: Christoffer Björklund

På bildet: Overlege i nevrologi Jari Kankaanpää fra det finske velferdsområdet Sør-Österbotten (til venstre) og Head of Medical Wilhelmiina Sorvali, Tieto Caretech.